Norske leger har begynt å foreskrive LDN til sine pasienter med ulike autoimmune sykdommer og med gode resultater. Hvis det er ønskelig vil vi senere se om vi kan tilby kontaktformidling mellom leger som benytter LDN i sin praksis.

Vi gjør også oppmerksom på at det er fult tillatt for leger å foreskrive LDN til sine pasienter. Å benytte et legemiddel utviklet for en diagnose på en annen diagnose(off-label prescription) er ikke uvanlig. Et nærliggende eksempel på dette er leddgiktsmedisin som har vist seg effektivt mot migrene. Legemiddelet Revia, som inneholder Naltrexon, er godkjent på det norske markedet og registrert i felleskatalogen(se ramme på høyre side av denne teksten). Toksitet og bivirkninger er kjent og det er over 22 års erfaring med virkestoffet Naltrexon. Videre er det viktig å merke seg at LDN gis i en meget lav dose, under 1/10 del eller mindre av vanlig dose slik denne beskrives i felleskatalogen. Det vil si at bivirkningene er minimale og hvis det skulle oppstå noen, er de lette og forsvinner i de aller fleste tilfeller igjen etter kort tid.

Siden det ikke fremkommer klart i informasjonene fra til Dr. Lawrence som er gjengitt lenger ned på siden, presiserer vi at LDN ikke skal gis til personer som benytter Morfin, Tramadol, Kodein eller liknende preparater. Heller ikke MS pasienter som benytter interferoner, slik som Beta Seron, Avonex, eller Rebif skal benytte LDN. Derimot er det ingen problemer å kombinere Copaxone og LDN. LDN bør sannsynligvis heller ikke benyttes under graviditet.

Her er et informasjonsskriv som kan skrives ut. Det inneholder en grei oversikt over LDN behandlingen:

Informasjonsskriv (PDF format) (136 Kb)
Informasjonsskriv (ODF - Open Documet format) (39 Kb)

Hans hjemmeside er www.lowdosenaltrexone.org.

Metoden var først tatt i bruk som behandling mot MS i 1985.

Hvordan Naltrexon virker: Virkningsmekanismen i denne substansen er sannsynligvis forårsaket av en midlertidig blokkering av hjernens endorfiner (en naturlig smertedemper som produseres av hjernen selv) i den perioden av døgnet hvor hjernen vanligvis produserer endorfiner. Dette resulterer i en økt endorfinproduksjon, noe som forventes å gi mindre smertesymptomer og en økt følelse av velbehag.

I tillegg vil et økt endorfinnivå forventes å stimulere immunsystemet, som igjen gir en økning i antall T-lymfosytter. Denne effekten har blitt observert i Dr Bihari's forskning. Denne økningen i antall T-lymfosytter ser ut til å gjenopprette den normale balansen mellom T-celler slik at sykdomsutviklingen blir signifikant redusert.

Det er blitt observert at for dem med relapsing-remitting MS, vil antall relapser synke og progresjonen til sykdommen vil bremse/stoppe. Det ser derfor ut til at sykdommen stabiliseres og videre progresjon stoppes. I tillegg kan det oppleves forbedringer av enkelte symptomer.

Etter introduksjonen av LDN i England i Juli 2002, ser disse påstandene i stor grad ut til å være tilfelle.

Selv om behandlingen er benyttet i lang tid (20 år), og med tilsynelatende stor suksess i USA, så er ikke denne godkjent av FDA. Inntil behandlingen er klinisk testet må den derfor anses som eksperimentell, og fravær av bivirkninger og positiv virkning kan derfor ikke garanteres.

Det er viktig å vite at det er svært vanlig å benytte medikamenter for andre sykdommer enn de er utviklet for. F.eks benyttes leddgiktsmedisiner mot migrene. Naltrexon er en vel kjent substans mhp bivirkninger og toksitet. red. anm.

Naltrexon, i doser melleom 50 mg og 150 mg pr dag, er godkjent (i Norge) til behandling av rusavhengige (FDA, 1984). Allerede på den tiden ble det grundig undersøkt mhp toksitet og det ble avdekket at den eneste dose som kunne forårsake reversible leverskader måtte overstige 300 mg pr dag.

De forskjellige dosene som er brukt i behandling av MS vil i de fleste tilfeller variere mellom 3 mg og 4,5 mg. I ekstreme tilfeller har også doser på 2 mg og 6 mg vist seg å være effektive. Dette er omtrent 1% av den dosen som må til for å forårsake midlertidige leverendringer (fra studier gjort for 20 år siden). Medisinen virker som den har meget små eller ingen bivirkninger under lang tids bruk.

Som med alle medikamenter, kan vi ikke utelukke allergiske reaksjoner. Av ca 1000+ pasienter (England) som allerede benytter denne behandlingen, er det observert én pasient med allergisk reaksjon. Dette ble løst i løpet av to dager på anti-histaminer.

LDN skal tas mellom kl 2100 og kl 0300 og responsen ser ut til å være bedre når medisinen inntas så tidlig som mulig i dette tidsintervallet.

LDN ser ut til å gi en bedre respons hvis pasienten allerede følger kostholdsregimer for MS og benytter kosttilskudd som utfyller mangler som ofte finnes hos MS pasienter.

Bivirkninger ved introduksjon oppstår gjerne i løpet av de første dagene av behandlingen. De mest vanlige er søvnproblemer, som f.eks. vanskelig søvn og kanskje rastløse og spesielle drømmer. Det er også mulig å oppleve en kortvarig økning av MS symptomer som muskelsmerter, spasmer, trøtthet og fatique. Vanligvis forsvinner disse bivirkningene i løpet av første uka av behandlingen.

I samme periode kan noen symptomer forbedres. De mest vanlige er neuralgisk smerte og kontroll over blæren. I spesielle tilfeller, hos ca 5% av pasientene, vil bivirkninger som f.eks. søvnproblemer vedvare lengre enn to uker. Hvis dette skjer, og det ikke ser ut til å bli en bedring, bør dosen reduseres til 2 mg hver kveld. Hvis bivirkningene er kraftige, bør pasienten innta 2 mg hver annen kveld. Etter en periode, når disse innledende bivirkningene reduseres, kan en forsiktig øke dosen opp til 3 mg. Som en generell regel, hvis det oppnåes positiv respons på 3 mg, så kan en fortsette på denne dosen. Hvis det ikke oppnås positiv respons, kan dosen ytterligere økes til 4,5 mg og beholdes der til stabilitet er oppnådd.

Til tider kan det oppstå forsterkning av symptomer under behandlingen. Dette kan komme som følge av:

1)

LDN dosen kan ha blitt for stor. Dette kan oppstå når kroppen begynner å respondere mer effektivt på Naltrexon. I disse tilfellene har dosen blitt mer hemmende enn stimulerende. Reduser da dosen til en mindre mengde som gir positiv effekt.

Økningen i symptomer kan komme av at pasienten er utsatt for spesielt mye stress. Dette kan komme av en infeksjon, bekymringer i forbindelse med spesielle situasjoner i livet, utslitthet som følge av for mye å gjøre, flytting, for mye varme ol. Disse tilstandene må håndteres på dertil egnet måte. Spesielt mye stress i forbindelse med MS (ofte referert til som oksidativt stress) kan kanskje forbedres ved å tilføre bredt med vanlige antioksydanter (selen, vitamin E, C og beta karoten, flavonider ol. )

Erfaring viser at menn hovedsaklig bare trenger 3 mg dose, mens flest kvinner finner 4,5 mg dose som den beste. Dette kommer antagelig av effekten av de kvinnelige kjønnshormonene, som synes å ha en uavhengig dempende virkning på sykdomsprogresjonen. Dette har blitt bekreftet av forskning og det faktum at P-piller og graviditet ser ut til å i noen grad stabilisere sykdommen.

Det understrekes at dosen av LDN må tilpasses den enkelte pasient basert på hvordan pasienten responderer på LDN.