|
Fra MS bladet
Mange med MS bruker Lav Dose Naltrekson (LDN) mot sine MS-symptomer (hovedhensikten med å bruke LDN er å stoppe/bremse progresjon, symptomlettelser er bonus - red. anm.), selv om medikamentet ikke er godkjent for bruk ved MS. Det forskes imidlertid på LDN og MS. En italiensk studie konkluderer med at LDN er et relativt sikkert og godt tolerert medikament som har effekt på spastisitet. Studien ble utført på 40 pasienter med primær progressiv MS. Det var to alvorlige uønskede hendelser (adverse events). MS-bladet har bedt nevrolog og forsker Trygve Holmøy å vurdere denne studien, og hovedspørsmålet er om man nå kan slå fast at LDN er en trygg behandling for personer med progressiv MS. Holmøys svar er et entydig ”nei”. Les Holmøys kommentarer nedenfor.
Sjekk blodverdiene hvis du bruker LDN
Vi kan etter mitt skjønn ikke på grunnlag av denne studien slå fast at LDN er en sikker behandling ved MS. I studien er 40 pasienter fulgt over 6 måneder, og det er ikke noe kontrollgruppe. Både antall pasienter og oppfølgingstiden er for kort til å avdekke om regelmessig bruk av medikamentet gir sjeldne bivirkninger, eller om hyppige plager forekommer hyppigere enn ellers. To av pasientene fikk alvorlige helseplager i studieperioden (lungekreft og nyresvikt). Jeg er enig med forfatterne i at dette mest sannsynlig ikke skyldes LDN-behandlingen, men man kan ikke være sikker på at det ikke er alvorlige bivirkninger knyttet til behandlingen som hadde blitt avdekket i en mer omfattende studie. Mange pasienter fikk mindre alvorlige bivirkninger med ulike grader av tegn til affeksjon av leveren eller hvite blodceller. Jeg vil anbefale pasienter som velger å bruke LDN å få blodverdier regelmessig sjekket.
Når det gjelder å sjekke leververdier så er vi på linje med Holmøy. I vår informasjonsbrosjyre til leger anbefaler vi å følge opp pasientens leververdier. Vi beskriver også at pasienter kan få forbigående økte leververdier.
Det som derimot er betenkelig er at det ikke nevnes at dette med leververdier gjaldt 6 pasienter av totalt 40, altså forholdsvis få, ca 15%. For alle disse 6 pasientene som fikk forhøyede leververdier, så var disse verdiene temporære og normaliserte seg etter en periode. Det var altså ikke noe problem. Dette er en utelatelse av viktig informasjon, som er svært nyttig for norske leger som foreskriver LDN til sine pasienter. Dette med leververdier som forhøyes og for så å normalisere seg etter en periode er også rapportert fra norske pasienter og samsvarer helt med erfaringen fra den italienske studien.
Ingen kontrollgruppe
Den kliniske effekten av medikamentet er egentlig ikke undersøkt med nevneverdig styrke, ettersom det ikke var noen kontrollgruppe. Det som ble målt var pasientenes opplevelse av spastisitet, fatigue, smerte og depresjon. Gjennomgående så var det mange pasienter som rapporterte både positive og negative endringer i oppfølgingsperioden, men det var en statistisk signifikant økning i antall pasienter som rapporterte enten redusert spastisitet eller økt smerte. Fatigue var helt uendret etter seks måneder
Erfaring fra Norge med flere hundre MS pasienter som benytter LDN er at fatigue er et symptom som trenger lang tid før eventuelt bedring inntreffer.
Kan ikke si det er trygt
Jeg tror ikke vi kan si til pasientene at LDN er trygt.
Dette er en påstand som er helt på tvers av hva studiene slår fast og som er hovedkonklusjonene i studien. I innledningen til studien sier forskerne: «Our data clearly indicate that LDN is safe and a well tolerated in pasients with PPMS». Tydeligere kan det vel ikke sies: Våre data indikerer tydelig at LDN er en sikker og godt tolerert behandling for pasienter med PPMS. Det er også utført en studie i USA på 80 MS pasienter og dette var en blindet, placebokontrolert studie. Konklusjonen fra denne studien er det samme: LDN er en trygg behandling.
Det kan godt hende at det er trygt, men denne studien slår ikke dette fast; den viser at det er lite sannsynlig at alvorlige bivirkninger kommer i løpet av seks måneder. Det er mange eksempler på at behandling man trodde var trygg viste seg å ha alvorlige bivirkninger eller negativ effekt på sykdommen når man fikk gjennomført store studier eller fikk tilstrekkelig erfaring på annen måte. For å slå fast at en behandling er ufarlig må mange hundre pasienter følges i flere år.
LDN har vært brukt av MS pasienter i 24 år, Naltrexon har vært benyttet enda lengre. De mest aktive legene/spesialistene har hatt hundrevis av pasienter på LDN i titals år, så erfaringen over tid er meget stor selv om dette ikke er formalisert i en studie.
Vi kan heller ikke si noe særlig om effekten ut fra denne studien, men resultatene tyder vel ikke på at medikamentet er veldig effektivt.
Her er det en klar utelatelse av viktige resultater fra studien. For det første slo studien fast at kun en pasient opplevde progresjon(forverring av sykdommen) under studien, resten av pasientene hadde ikke progresjon(«Neurological disability progressed only in one patient»). Dette er jo vesentlig informasjon for MS pasienter. Videre viser studien at endorfinnivået doblet seg under og etter studien. Det vil si at det som har vært en antatt virkningsmekanisme for LDN nå er dokumentert. LDN hever kroppens endorfinnivå! (Se graf under) Hvorfor utelates denne så viktige og positive informasjonen?
Økning i endorfinnivået hos MS pasienter
|
En studie med placebogruppe og noen hundre pasienter vil sannsynligvis kunne gi mer klarhet i om LDN har betydelig effekt.
Vi invitere herved Holmøy til å arrangere en slik studie. Vi vil etter beste evne bidra til gjennomføringen.
Flere svar kommer?
Jeg ser at en såkalt crossover studie (pasientene får LDN i en periode og placebo i en annen) av LDN med 80 pasienter har blitt gjennomført i USA, så da bør det snart dukke opp noen flere svar vedrørende effekten.
Konlusjonen på denne studien er alt kjent: «This study will establish LDNs safety and efficacy on MS quality of life» eller på norsk: Denne studien vil etablere LDN som sikker og effektiv for livskvaliteten til MS pasienter.
|
